Skole og kakerlakker og sånt

Nå har vi vært på New Zealand i tre uker, og den tiden har gått utrolig fort! Dagene har vært lange med tidlige morgener og sene kvelder(til dels vår egen skyld, men dog). Vi har gått på skole her i to uker nå, og jeg føler jeg har begynt å få kontroll over stort sett det meste på campus og ellers i nærområdet. Den første uken løp vi stort sett frem og tilbake for å finne ut hvor i alle dager vi skulle være i de forskjellige forelesningene og workshopene, mens nå har vi det noenlunde under kontroll. Midt på campus ligger biblioteket som for tiden er under ombygging(les: riving). Der må man sitte med musikk på ørene for ikke å bli gal av alle dunke-, bore- og hamre-lydene som omringer en der inne. Denne ombyggingen fører også til at man må gå en del omveier her og der, noe som også fører til at man må bli litt vant til å gå i kø. Men jeg klager ikke! Vi har sol og fint vær(selv om det har regnet litt innimellom de siste dagene), og kan spise lunsj på gresset i en av de flere parkene som er på området her om vi vil. På den annen side har de bare rar mat her, og jeg begynner å bli betraktelig lei firkantloff og rare de rare sausene de putter på alt man kjøper av mat ute.


Jeg har skjønt etter disse to ukene at fagene her er lagt opp på en ganske annen måte enn hjemme. Fagene jeg tar nå heter Video Production 3, Writing for Screen Media og Aotearoa/New Zealand Screen. De to første er praktiske fag, mens det tredje er teoretisk med historie og til dels analyse av NZ film og TV. Og når jeg sier praktiske fag, så mener jeg praktiske.


I Video Production 3 jobber vi øyeblikket med en oppgave om overganger. Vi skal lage(dvs. filme og klippe) fem overganger hver, hvorav tre må inneholde en overgang i lyden, mens to må være multiple frames. Multiple frames har jeg aldri jobbet noe med før, så akkurat her går det litt på gefülen. Hele forrige helg ble tilbrakt med å filme, ettersom vi(meg, Camilla og Pernille) til sammen hadde 15, ja FEMTEN, overganger å filme. Det gikk så som så, men vi hadde det da kjekt mens det stod på. For tiden tilbringer vi en del timer i kjelleren på FASS(Faculty of Arts and Social Sciences. Her i NZ blir film sett på som kunst!), hvor maclaben er behørig plassert(noen som kjenner seg igjen?) Her er det ikke dekning, og det er iskaldt ettersom airconditionen alltid står på full guffe. Men, vi har to små vinduer!!! Hvem skulle tro det? Så vi kan i det minste følge med på om verdenen utenfor går under eller ikke mens vi klipper. Neste uke skal vi begynne med After Effects, noe jeg ihvertfall gleder meg stort til! Videre utover høsten(eller våren som jeg alltid vil si), skal vi lage to kortfilmproduksjoner.



I Writing for Screen Media går det stort sett i, ja nettopp, manusskriving. Siden dette er et fag vi ikke skal begynne med før til høsten på UiB satser jeg på å få et ørlite forsprang akkurat her. Foreløpig har vi bare hatt små oppgaver, men jeg har allerede skrevet en haug med énsides manus, karakterbeskrivelser og miljøbeskrivelser, på bare to uker. Første oppgaven som skal inn i dette faget er et kortfilmmanus, som vi igjen muligens skal bruke til den avsluttende produksjonen i VP3. Dvs. at vi allerede nå dette semesteret kan få manuset vårt produsert!

Sånn utenom skolen og sånt begynner vi å få mer og mer blandede følelser til vårt kjære hus. Det har begynt å føles som ”hjem”, men samtidig har det litt dystre fremtidsutsikter. Ofte er det om morgenen varmere ute enn inne i huset, og å dusje tidlig er noe herk fordi det er så dårlig trykk på vannet at det bare sildrer så vidt nedover toppen av hodet, og når badet er iskaldt er ikke det noe særlig kjekt for resten av kroppen(gåsehud anyone?). Altså kan dette bli interessant etter hvert som at det blir kjøligere ute. Ikke har vi stikkontakt på verken badet eller doen, så det er ikke mulig å sette inn ovner der heller.


På toppen av dette problemet har vi det begynt å dukke opp kakerlakker inne. Alle som bor her sier det er helt normalt og ikke noe å bry seg med, men for oss fisefine norske jenter er akkurat det et veldig surt eple å bite i. I tillegg har vi maurinvasjon i ene kjøkkenskapet. Men Dave the Lawn Man har vært med feller til oss, så vi satser på å ta knekken på både alt som evt. måtte krype og gå der inne som egentlig ikke har lov til å være der.


Ellers er jeg veldig dårlig oppdatert på hva folk driver med hjemme for tiden; det er jo ingen som snakker med meg! Facebook har blitt en veldig god venn de siste ukene, men det blir liksom ikke det samme.